Jan-Eivind Viumdal

Kvinner gir liv, derfor er det usannsynlig for mange at kvinner ønsker å ta liv. Menn derimot tar liv, dreper og voldtar i jakten på makt og egen vinning. Selv om dette ofte kan være hovedmønsteret så blir det likevel ikke riktig å fokusere på kvinner kun som ofre. Det blir en overforenkling av virkeligheten. Samtidig undergraver et ensidig fokus på kvinner som offer at kvinner også er aktive agenter med mulighet for å ta egne valg og påvirke sine egne liv. Det å bli tildelt en rolle som offer er ikke alltid positivt, det fører ikke nødvendigvis med seg et godt utgangspunkt for positiv endring og utvikling.

Hensikten er ikke å svartmale kvinner som gruppe, eller vise at kvinner kan være like ille som menn. Ei heller vil vi undervurdere det faktum at de fleste kvinner er offer i krig. De er offer for vold, mister familiemedlemmer, ser sine barn lide, mister sine menn og får ansvar og forpliktelser som krever mye. Likevel er det mulig å analysere konflikter og de som påvirker disse på en mer nyansert måte enn hva som ofte er tilfelle.

Det er interessant å spørre hvem det er som tjener på å gi kvinner en offerrolle og hva dette betyr for analyse av konflikter, utviklingsprosjekter og reintegrering av flyktninger? Det at kvinner nesten automatisk får tildelt en rolle som offer i krig og konflikter krever mer oppmerksomhet, analyse og fokus. I likhet med menn ønsker også mange kvinner å beskytte egen etnisitet, sine rettigheter og å kjempe for frigjøring av landet sitt.

I Eritrea kjempet kvinner side om side med menn i frigjøringskampen. Deres motiv var et fritt Eritrea. Kvinner og menn delte på oppgaver som matlaging og henting av vann, de bar våpen og kjempet en felles kamp for et felles mål. I Rwanda har African Rights funnet bevis for at mange kvinner ledet, plyndret, oppfordret til voldtekt av andre kvinner og selv utførte groteske handlinger under folkemordet i 1994. Dette er ubehagelig lesing, særlig fordi det utfordrer oppfatningen vi har av kvinner som passive ofre i krig.

I en krigssituasjon endrer samfunnet seg fort. Tradisjonelle maktballanser kan utfordres. Blant annet er det grunn til å anta at kvinner kan oppnå nye roller og økte rettigheter, samt nye former for makt som følge av de endringene som skjer i samfunnet. Men selv om kvinner får utvidede roller og for eksempel bedre landrettigheter med tilgang på landområder, så betyr ikke dette nødvendigvis at de har det bedre. Dessuten kan slike endringer av kjønnsrollemønstre ofte være av kortvarig og midlertidig art.

Uansett burde vi tenke mer på hvem som betegner kvinner som offer, hvorfor dette ofte gjøres så ensidig og hvilke konsekvenser dette får? For eksempel er det påtagelig at rapporter og akademiske artikler som har kvinner og krig som tema ofte unngår å analysere kvinner utover rollen som offer. Kvinners deltakelse og ulike roller i krig og konflikt, samt de muligheter som samfunnsendringer etter en konflikt kan bringe, burde i større grad bli gjenstand for forskning og analyse.

Kronikken er skrevet av Marianne Skaiaa, fagrådgiver i Bistandsnemnda, og sto på trykk i Bistandsaktuelts septembernummer 6/2010

Følg debatt i etterkant av innlegget på Bistandsaktuelts nettsider