There are no breaking news at the moment

Riksrevisjonen har i en undersøkelse kommet frem til at arbeidet med å gi bistand til andre land ikke alltid er godt nok i UD og Norad. Det er spesifikt når det gjelder bruken av bistand til å fremme utdanning at bistandsregimet får kritikk.

Når man målene?

Problemet er i følge Riksrevisjonen at det for sjelden undersøkes om man faktisk får noe ut av den bistanden som gis. Det skyldes at man ikke i noen særlig grad bruker tid og energi på å vurdere om grunnleggende mål er nådd, og om de som får bistanden rapporterer på en skikkelig og troverdig måte. Det mest graverende er kanskje at land og organisasjoner som ikke har fulgt opp dette før, fortsetter å motta midler uten at noe blir gjort, slik at det heller ikke blir noen positive endringer over tid.

Riksrevisjonen stiller med andre ord spørsmål ved om man burde fortsette å gi penger til aktører som ikke engang gjør rede for hvordan de har brukt eldre midler på en pålitelig måte. Denne usikkerheten kan bety at lite blir oppnådd ved å bruke disse pengene, som utgjør milliardbeløp hvert år. For eksempel nevner Riksrevisjonen et fond som heter REACH, som har endt opp med over 100 millioner kroner fra Norge uten at noen vet resultatet.

Har UD eller Norad skylden?

Det er selvfølgelig ofte strid om kompetanse på bistandsområdet mellom Utenriksdepartementet og Norad. Riksrevisjonen synes å mene at det først og fremst er på det departementale nivået det svikter, ved at man til tider ikke følger opp Norads anbefalinger for hvordan prosjekter skal evalueres. Det blir også sagt at UD ikke alltid gir Stortinget god og relevant informasjon om sine disposisjoner.

I verste fall vet vi at bistand kan ende opp hos korrupte mottakere som salter ned millioner i skatteparadis. Uten at dette er bevist i Riksrevisjonens rapport, er det all grunn til å spørre seg hvor disse pengene tar veien og hva de eventuelt gjør for skolebarna.